søndag 26. desember 2010

Bestått!

Da er julekvelden over og gjestene dratt. Jeg har jo tidligere luftet noen bekymringer over å ha mange gjester til bords på selveste julaften da det stilles høye krav til maten og det er mange tradisjoner. Nå kan vi allikevel si at vi bestod testen for tilbakemeldingene har vært utelukkende gode og vi hadde en veldig hyggelig feiring.


Vel, gode tilbakemeldinger når det gjelder maten iallefall.....en av gjestene kjørte ut nede i veien vår kl 17.30 julaften og måtte forlate julemiddagen underveis da NAF kom og dro bilen opp igjen. Samme gjest gikk noe senere på kvelden rett i dørkarmen mellom hagestuen og kjøkkenet og deretter rett i gulvet. Hodevondt resten av kvelden og påfølgende juledag gjorde hans julefeiring kraftig redusert. Det må legges til at han ikke er førstemann som har feilberegnet høyden på denne døren som i tidligere tider var inn til grovkjøkkenet og kun for arbeidsfolket. Min bror var sykmeldt med kraftig hjernerystelse i ETT ÅR etter et ublidt møte med samme dørkarm i fjor. Nå håper vi det ikke ble hjernerystelse denne gangen og  at gjesten ikke ble helt skremt og kommer tilbake en annen gang.



For de andre, litt mer heldige gjestene, var det rakfisk til forrett, tradisjonell julemiddag med ribbe, julepølse, innmatspølse og hjemlagede kjøtt-/medisterkaker. Bonden på Kaulum la sin ære i sprø svor og ble rost opp i skyene over et vellykket resultat.

Å pynte til jul i storstua på Kaulum er en fryd! Det er eneste rommet som er originalt fra huset ble bygget og brukes kun i julen og ved andre store selskaper og anledninger. Bordpynten er en blanding av gammelt og nytt og med de femarmede lysestakene blir det en fin og høytidelig stemning.

Kvelden ble avsluttet med å tenne lysene på juletreet. Levende lys på treet er utrolig flott og er en tradisjon som er ny for meg, men som absolutt vil bli videreført. Vi gleder oss over julepyntet og ryddig hus, en vellykket og koselig julefeiring og gode dager i vente.


Fortsatt fredelig jul ønskes alle fra oss på Kaulum gård, spesielt til den uheldige gjesten!

tirsdag 21. desember 2010

Julestress og julefred

I skrivende stund er jeg usikker på om det er julestress eller julefred jeg observerer blant gårdens beboere. Det meste går rolig for seg og selv om det er få dager igjen til jul og mye igjen å gjøre så kan her høres julemusikk, det er kaffe på kanna, litt tjulekaker på bordet og ellers glede over at lysene er på treet ute i hagen. En liten gjennomgang viser at mye er gjort og mye må gjøres....


Først en liste over alt som ikke er gjort:
  1. Husvask av Kaulums 500 kvadratmeter
  2. Handling av all mat til juaften og påfølgende julefrokost
  3. Baking av syv slag......mangler fremdeles tre om akkurat det målet er viktig
  4. Pynting av hus (og uthus?)
  5. Utsendelse av julekort til alle på listen
Ok. En liste på fem punkter er kanskje ikke så ille. Men realiteten er at punkt nr. 1tar en uke i seg selv så der må vi nok lempe på kravene. Og maten må vi få handlet i løpet av de nærmeste dagene. Pynting er i og for seg greit at mangler, lille julaften er en fin dag til det.


Så har vi listen over det som er gjort:
  1. Pusse sølv (noe som var relativt fort gjort da vi ikke har så mye sølv...)
  2. Julerent i hønsehuset (se bilder av lykkelige høner og finfine egg)
  3. Svibler, amaryllis, røde tulipaner og juleglede i alle bruksrom
  4. Julebakst - som sagt er fire slag på plass i boksene
  5. Juletre ble hogget på Mølstad gård i helgen
  6. Noen julekort er skrevet og sendt
  7. Julegavene er ferdig handlet og pakket

Denne listen er faktisk lenger en den andre så da velger jeg å fokusere på det og tro at det blir jul i år også! Hyggelige gjester, kaldt og snøfylt ute, varme i peisen og stearinlys burde gjøre julestemningen komplett og så får det heller være litt støv i noen kroker. Hønene har det i det minste rent og pent og selv om de ikke vil gå ut i 12 minusgrader og rulle seg i halmen så setter småfuglene i det minste pris på at hønsegården måkes og at det fylles på med havre.

søndag 5. desember 2010

Bondekoner til besvær....

Vi har tent den andre adventslyset og listene mine begynner å bli lange. For meg er dette den beste tiden året. Ikke julen, men advent og alle forberedelsene. Jeg koser meg med julemusikk og finner frem pynt og gjør huset klart for den store høytiden.


Det store spørsmålet er ofte "når ble du voksen"? For meg er det enkelt. NÅ! For første gang skal vi arrangere jul i eget hus. Og ikke hvilket som helst hus, men hovedhuset på Kaulum gård som siden 1840 har huset tradisjonsrike julefeiringer med slakting av egen gris, julebakst og skuring av gulv. Det blir som å hoppe etter Wirkola og mere til....for min del er det som å hoppe etter utallige bondekoner med træl i håndfaltene og skikkelige muskler etter alt arbeidet. Kanskje sitter alle tidligere tiders bondekoner og ser ned på meg? Jeg håper i såfall de ser på meg med kjærlighet og forståelse og ikke med kritisk og dømmende blikk. Selv om dette er min favorittid så har jeg altså, fordi huset bærer med seg så mange tradisjoner, et snev av prestasjonsangst. Og det er klart at å be svigers (der har vi jo en av de tidligere bondekonene på Kaulum) første gang vi arrangerer julaftenselskap bidrar heller ikke til å dempe angsten...heldigvis har jeg en veldig hyggelig svigerfamilie så vi får tro de har forståelse for enkelte nybegynnerfeil av en stakkars, ung bondekone.


Trass i  alt dette tviholder jeg på kosen som advent byr på, skrur Deilig er jorden på fullt og henger opp rene gardiner, tenner lys, skriver laaange lister og pusser sølv. Og det fungerer faktisk. Jeg koser meg med det. Følelsen av en rolig tid kommer snikende og det blir nok en god førjulstid i år også selv om jeg for første gang føler meg voksen på "ordentlig".

Mer om juleforberedelsene på Kaulum kommer i dagene fremover og så vil tiden vise hvor mange poeng jeg jeg får på husmor-/bondekoneskalaen.

torsdag 18. november 2010

Dompap, nøtteskrike og sju slag til!

På Kaulum gård dreier det meste seg om fugler om dagen. For noen uker siden hørte jeg en fugleekspert på radio som snakket om hvor viktig det er å legge ut mat til småfuglene tidlig nok. I oktober og november, før snøen kommer, er det ikke altfor kaldt og lite snø. Da er det lett å glemme fuglene som lever der ute, men når det blir virkelig kaldt og fuglene trenger all den energi de kan oppdrive for å holde varmen er det ofte for korte dager til å utnytte de. Fuglene spiser bare i dagslys og det er klart at om vinteren har de kortere tid til å spise enn tidligere på høsten og sliter med å få i seg nok energi.



Etter at fugleeksperten gikk av lufta kom umiddelbart fôringsautomaten opp på Kaulum gård. Her fôrer vi med solsikkefrø og hel havre i blanding i tillegg til meiseboller og litt ekstra brødsmuler i fuglehuset som henger oppe året rundt. Allerede før klokken 12.00 påfølgende dag var automaten tømt av en stor flokk småfugler. Det viser at behovet er tilstede! Det fine er at jeg kan sitte ved kjøkkenvinduet og se på dem, følge med og opplevelsen blir bare enda bedre med fuglebok og kikkert. Sist jeg tok en grundigere undersøkelse var det ni ulike arter som spiste (nesten) samtidig.
  1. Blåmeis
  2. Kjøttmeis
  3. Spettmeis
  4. Flaggspett
  5. Pilfink
  6. Gulspurv
  7. Skjære
  8. Dompap
  9. Nøtteskrike
I tillegg har vi et ekorn som flittig besøker oss og koser seg med frøene på bakken. I fjor hadde vi to ekorn, men for en måned siden lå den ene død nedenfor trappa. Vi mistenker Pusil, selve dronningen av Kaulum, som tar akkurat de dyrene hun vil og forøvrig er en god musejeger. Og tydeligvis en god ekornjeger selv om det er en egenskap vi ikke verdsetter så veldig høyt.

Men tilbake til fuglene som spiser oss ut av huset! Automaten må fylles hver dag, antallet fugler (spesielt gulspurv) øker hver dag og jeg har sett meg nødt til å utvide menyen og antallet spisesteder. Etter inspirasjon fra Anne på Moseplassen har jeg laget mine egne meiseboller i melkekartong. Foreløpig har de ikke vært så veldig ivrige på den, men kanskje den får bein å gå på når det blir kaldere og de trenger mer fett. Mulig det er ble litt mye fett i forhold til frø og andre godsaker, men jeg får bare prøve meg fram. Automaten med jordnøtter har i det minste falt i smak.


Det gir en veldig god følelse å bidra til at fuglene får en god start på vinteren og ikke minst så bidrar det til liv på gården. Når vi går ut, letter så mange som 40 fugler samtidig og venter i trærne rundt til vi er på trygg avstand og de kan fortsette etegildet.

Oppfordrer alle andre til å komme igang med foring av småfuglene så de rekker å lagre fett og energi til kulda setter inn.

mandag 15. november 2010

Økologisk landbruk og matvaresituasonen i verden

Jeg er økolog! Jeg er utdannet agronom i økologisk landbruk og har også en bachelor i økologisk landbruk fra Høgskolen i Hedmark. Den faglige delen er derfor til stede. I tillegg er jeg økolog av hjerte og håper å få mer "økostoff" på bloggen etterhvert da det er noe som opptar meg på et generelt plan og selvsagt også på et personlig grunnlag da Kaulum gård på sikt skal legges om til økologisk produksjon. I dag leste jeg denne kronikken av Aksel Nærstad og ønsker å dele den med dere. Han er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet og en meget dyktig mann.

Paul Collier er ingen guru på matsikkerhet

Av Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet
(Kommentaren har stått på trykk i avisa Klassekampen 1. november 2010) ______________________________________

Paul Collier er i visse kretser nå blitt en internasjonal guru det gjelder utviklingspolitikk. Også ledende norske politikere er med i «fanklubben» til Collier. For noen uker siden holdt han foredrag på Norads fattigdomskonferanse. Da snakket han mest om investeringer og korrupsjon i utviklingsland. På dette feltet har han åpenbart mye kunnskap og noe å fare med. En kan være uenig i hans politiske konklusjoner, men det ligger grundig forskning bak det han sier og skriver om dette. Når Collier beveger seg over på andre fagfelt, blir det imidlertid ganske ille.


I sin siste bok, «The Plundered Planet», lirer Collier av seg den ene udokumenterte påstanden etter den andre blant annet når det gjelder sult og landbruk. Samtidig konstruerer han ideelle fiender som han så «bekjemper». Hans karikerte miljøforkjempere finnes nok også i virkeligheten, men han framstiller dem som de dominerende kreftene blant dem som ikke deler hans syn.


La meg ta noen eksempler. Motstanden mot genmodifisert mat er anti-amerikansk proteksjonisme og redsel for vitenskapelig landbruk, i følge Collier. Motstanden er forsterket gjennom helse-paranoide forbrukere som ikke lenger har tillit til myndighetene. De veldokumenterte skadelige virkningene av GMO på miljøet, blant annet genetisk forurensning og resistens mot sprøytemidler, nevner han ikke engang. Farene for helseskader som er godt dokumentert gjennom vitenskapelige forsøk, latterliggjør han. Til tross for en rekke vitenskapelige rapporter som viser at bruk av genmodifiserte organismer (GMO) ikke gir høyere avlinger, påstår Collier at de gjør det – uten noen henvisning til hvor han henter sine «fakta» fra. Selvsagt kjenner han til den omfattende forskningen som går i disfavør av GMO, men resultatene passer tydeligvis ikke inn i hans politiske korstog.


Collier «slår fast» at småskala landbruket som dominerer verden i dag, ikke kan fø verden. Det er det bare et storskala, høyteknologisk landbruk med genmodifiserte planter som kan. Støtten til småskala og til økologisk landbruk, beskriver han som middelklassens «love-affair» med fattigbønder. Som pandaer, mener vi at de skal de bevares, skriver Collier. Fakta er at ca 70 prosent av den maten som spises i verden, er produsert av småskala matprodusenter, og at det er et stort potensial for å øke avlingene med bærekraftige metoder. FNs organisasjon for mat og landbruk har på bakgrunn av et stort antall forskningsrapporter beregnet at økologiske avlinger i gjennomsnitt er 132 prosent mer enn gjennomsnittelig produksjonsnivå. De mest omfattende feltstudiene som er gjort, omfatter 57 land, fant at bærekraftig resursbevarende landbruk (ikke bare rent økologisk) i gjennomsnitt ville øke avlingene med 79 prosent. En rekke studier viser at avlinger er tre-firedoblet ved å ta i bruk enkle økologiske metoder.

Ett eksempel til må nevnes på hvor uetterrettelig Collier er når det gjelder fakta. Han «konstaterer» at landbruksproduksjon ikke lenger i hovedsak er for lokalt forbruk, men for globalt. Fakta er at bare mellom 10 og 15 prosent av matproduksjonen i verden krysser landegrenser. 85-90 prosent av matproduksjonen er for lokale og nasjonale markeder.

Ikke overraskende viser Collier til den enorme industrielle matproduksjonen på savannene – cerradoen, i Brasil som et foregangseksempel, slik The Economist nylig også gjorde. Dette er miraklet som viser vei for resten av verden. Jeg er akkurat kommet tilbake fra en studietur bl.a. fra Matto Grosso der disse gigantfarmene er. Den jeg besøkte var langt i fra blant de aller største, men 54 kvadratkilometer dyrka mark som den hadde, er ikke noe småbruk. Det tilsvarer ca 430 norske gjennomsnittsgårder. Produksjonsøkningen i Brasil er imponerende, men den har sin pris. Det blir framstilt som om disse savannene nærmest er brakkland uten verdi.

Det vi fikk vite er at det er store områder med skog og busker, at det biologiske mangfoldet er større enn i regnskogen, og at de binder mer karbon enn regnskogen. Avskogingen i regnskogen har heldigvis blitt drastisk redusert ikke minst på grunn av at søkelyset er satt på betydningen avskogingen har for klimaendringer og reduksjon av det biologiske mangfoldet. Den pågående avskogingen av savannene i Brasil fører nå til større utslipp av CO2 enn avskogingen av regnskogen i Amazonas. Representanter for myndigheter, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner jeg møtte i Brasil, uttrykte også bekymring om virkningene på lang sikt for vannforsyningen i Brasil fordi nesten alle store elver i landet har sitt utspring på savannene. Vil kildene tørke ut når skogen er borte? Hva går tapt når tusenvis av plantesorter og dyrearter blir utryddet? Og hva vil langtidsvirkningene være av det store forbruket av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler? Ifølge International Soil Reference and Information Centre kan ikke ca 15 prosent av all landbruksjord i verden lenger brukes til landbruksproduksjon fordi jorda biologiske funksjon er blitt alvorlig ødelagt. Vil «mirakelet» på savannene i Brasil lide samme skjebne?


Miljø- og helseproblemene knyttet til industrilandbruket er godt dokumentert. 2 milliarder mennesker lider av feilernæring, ca halvparten lider av sykelig overvekt. Andre matrelaterte sjukdommer som diabetes type 2 og ulike kreftformer, utgjør et voksende helseproblem. Tømming av grunnvannsressurser, reduksjonen av biologisk mangfold og fruktbarheten i jorda truer framtidig matproduksjon. Men Collier stiller ingen spørsmål og legger ikke fram noen fakta eller motforestillinger som kan rokke ved hans lovprising industrilandbruket . Han gjør bare sitt beste for å latterliggjøre sine motstandere.

Utviklingsfondet har nylig i samarbeid med organisasjoner fra mange kanter i verden utgitt rapporten A Viable Food Future, bygd på den nyeste og mest omfattende forskningen innen mat og landbruk. Vi er ikke noen få livsfjerne romantikere som vil bevare småbønder som interessante museumsgjenstander, som ikke ønsker verken teknologisk utvikling eller å ta i bruk vitenskapelige metoder i matproduksjonen. Moderne agro-økologisk produksjon bygger på kunnskap som bønder har utviklet gjennom årtusener, kombinert med den mest moderne vitenskapen. I motsetning til den landbruksmodellen Collier fremmer, så kan det mangfoldet av produksjonsformer som vi fremmer blant annet gjennom denne rapporten, fø en voksende befolkning i verden, bidra til å redusere klimaendringene, ta vare på naturresursene, skape arbeid og gode levekår for milliarder av mennesker.

Jeg følger spent med på debatten og håper politikere og privatpersoner tar valg som bidrar til å ta vare på det unike mangfoldet vi har i verden og som gjør at vi kan fortsette å produsere mat til en voksende befolkning.

søndag 7. november 2010

....og så kom egget!

Den store diskusjonen om hvem som kom først av høna og egget er irrelevant her på Kaulum gård.


Det har aldri vært noen tvil om at det var de 10 hønene med Hanepane i spissen som inntok gården først, nærmere bestemt andre uken i juli. Og like sikkert er det at i går ble det først egget lagt. Bonden på Kaulum og jeg er rett og slett stolte av den lille flokken vår som nå ignorerer hønsegården og flakser over gjerdet og ut med det samme luken åpnes om morgenen. De tripper rundt på tunet, jager småfugler som prøver seg på maten deres og koser seg i novembersola på låvebrua. Ganske idyllisk!


Kun ett egg i kurven ser litt stusselig ut, men om noen uker regner jeg med at det blir flere egg hver eneste dag og at eggekurven kan regnes som et godt kjøp.


Egget ble i dag søndagsfrokost for fruen og med tre små, gule plommer skilte det seg ut fra de andre eggene i pannen som (selv om de var økologiske) hadde en langt lysere farge. En riktig så god start på søndagen var det!



mandag 25. oktober 2010

Hverdagsglede i posten

Dette er ikke en bokblogg, men en blogg om livet på landet. Akkurat nå er vi i en tid hvor bøker er en viktig del av livet på landet og på Kaulum gård og dermed blir det et innlegg om bøker og gleden ved å lese en god bok allikevel. Slik er situasjonen i høst: Jeg bor svært landlig til, jeg har gipset venstre fot som gjør at jeg ikke kan kjøre bil og jeg tilbringer det meste av tiden hjemme. Når jeg samtidig har penger igjen etter forrige lønning er nettbutikkene gode å ha. 


I dag kom det jeg bestilte forrige uke fra to forskjellige nettbutikker. Den ene pakken inneholdt en av min "må ha", en fungerende almanakk. Jeg har lagt min elsk på Moleskine og brukte god tid på deres hjemmeside, www.moleskine.com for å finne akkurat den almanakken jeg trenger i 2011 og bestilte den deretter www.tanum.no. I dag kom den rød og fin med en hel side til hver dag så jeg har plass til å notere både møter, "gjørelister" og andre småting som er greit å skrive ned et sted. En ganske liten ting som gjør  meg ganske lykkelig! Foreløpig er det bare en liten, rød bok med bare blanke kalenderark, men jeg gleder meg til å fylle den med små og store møter, reiser og bursdager.



Den andre pakken inneholdt tre bøker som gjør at det sitrer i hele kroppen. Det er faktisk en helt ny bok av Ken Follett, Fall of Gigants, som jeg ikke ante at hadde kommet (eller skulle komme). Cappelen Damm som utgir boken på norsk sier følgende om boken: 
Det tjuende århundre er i sin begynnelse. I Wales fyller Billy tretten år og har sin første arbeidsdag i gruva, som faren og bestefaren før ham. Men det ligger forandring i luften. Mange av gruvearbeiderne er blitt sosialister og ser med beundring på bolsjevikenes opprør i Russland. Her planlegger brødrene Grigori og Lev Peshkov å emigrere til USA, men et mord, en kvinne og en revolusjon gjør at ting ikke går helt som de hadde tenkt.
I London strever det konservative aristokratiet med å holde på sine privilegier. Samtidig er kvinnebevegelsen i fremmarsj, og den vakre lady Maud Fitzherbert er blant dem som kjemper for å få stemmerett. Under slike forhold er krigstrusselen ikke bare et onde. Folket trenger noe å samle seg om. Og mens nye allianser inngås, blir gamle brutt, og Mauds forhold til tyskeren Walter von Ulrich går harde tider i møte. Er deres kjærlighet sterk nok til å overleve en verdenskrig?
Jeg elsket stormenes tid av samme forfatter og kan ikke vente med å åpne denne. Og som om ikke det var nok så har det kommet enda en bok om mongolske Djengis Khan og etterkommerne hans. De tre første var fabelaktige og nå er det jammen kommet en fjerde bok. Forfatter av denne er Conn Iggulden og boken heter Empire of Silver og har ennå ikke utkommet på norsk. 
Den siste boken som dumpet ned i postkassen var The Covenant av James A. Michener og omhandler Sør-Afrika i tiden da landet ble befolket av eventyrere og misjonærer fra Europa og tiden fremover. Dette er en bok jeg gleder meg til fordi jeg gjennom jobben min har blitt interessert i historien til det sørlige Afrika. 
Bildet av almanakken er hentet fra www.moleskine.com og de andre er tatt av meg i elendig lys på kjøkkenet (men jeg klarte ikke vente til dagslys i morgen).
Dette er rett og slett en lykkelig kveld på Kaulum gård og Bonden på Kaulum, som ikke deler min store interesse for bøker, er glad fordi jeg er glad. Så enkelt kan man skape hverdagsglede i heimen ;-) Ha en fin kveld alle sammen!

lørdag 16. oktober 2010

Høye krav? Jeg?

I dagens horoskop står det at jeg ikke skal stille like høye krav til andre som jeg gjør til meg selv og det tror jeg Bonden på Kaulum er helt enig i da det er nettopp han mine høye krav går utover i dag.


Å sitte med hendene i fanget på en nydelig høstdag som denne er vanskelig. Ute jobber bonden med alle små og store oppgaver som hører høsten til og jeg er dypt misunnelig. Sitter på kjøkkenet og ser på gjennom vinduet og legger da selvfølgelig merke til alt jeg ville gjort annerledes. Blomster er mitt bord! At Bonden på Kaulum allikevel tar jobben med å sette urner og krukker i kjelleren for vinteren er veldig, veldig fint og han gjorde det til og med uoppfordret. Der for burde jeg vært strålende fornøyd!


Allikevel så sniker det seg frem en liten, misfornøyd følelse da jeg ser at han rydder de bort som de står. Med jord og blomster. Jeg spurte pent om det ikke var mulig å tømme de først da det ville bli mye lettere (og mer inspirerende) for meg å sette igang til våren, men det var visstnok noe han ikke kunne ta hensyn til.


Og siden jeg sitter med foten i gips og er ekstra avhengig av godvilje fra bonden i ennå noen uker så lukket jeg rett og slett vinduet og bestemte meg for å blogge istedenfor å lete etter ting å kritisere. Det er jo tross alt bedre at han rydder vekk uten å rengjøre enn at de blir ødelagt av frosten.

Dagens bilder er fra hagestuen, favorittrom i huset. Med teppe fra IKEA ble det lunt og koselig og det blir noen timer i godstolen med Odd Nordstogas nye album og godt lesestoff for tiden. Et godt altrnativ når jeg ikke får hjulpet til ute!


 Ha en strålende helg alle sammen og nyt høsten og fargene!

tirsdag 12. oktober 2010

En kort hagevandring, dukkevogn og kontorstol

Tja....da er det mange uker uten noen innlegg og det er vel det som kalles bloggtørke som rammet meg. Ulike grunner til det, men nå skal det bli bedre tider.


Kort fortalt så hopper jeg rundt på krykker om dagen, kan ikke kjøre bil og er dermed lenket til mitt eget hjem (og har dermed nok tid til å blogge). Men altså: det er ikke så verst et hjem å tilbringe dagene! Jeg stortrives med å bo her og går heller aldri tom for prosjekter og gjøremål. I tillegg har gården er fantastisk beliggenhet og jeg blir aldri lei av utsikten som uansett vær og lys har noe spesielt ved seg.


Når jeg nå går på krykker og tilbringer de fleste av døgnets tider hjemme et er fort gjort å se alle prosjektene jeg nå ikke får gått i gang med, som for ekesempel å ommøblere rom, rydde andre etasje og rake løv i hagen. Men samtidig så er det ganske mye jeg kan få gjort også, bare jeg tar tiden, og familien til hjelp. Om Bonden på Kaulum hjelper meg med å bære tingene til riktig rom og etasje så kan jeg sette meg til på en kontorstol og rulle rundt og fikse og ordne. Så her tilbringes dagene på en kontorstol med dukkevogn til å frakte bok, kaffekopp og annet småtteri rundt i huset. Ganske genialt. Men så var det altså det med gammelt hus....huset er fra 1840 og da var de glade i brede og realtivt høye dørstokker!


Det er en utfordring for både kontorstol og dukkevogn! Det neste blir kanskje en kontorstol i hvert rom så jeg kan ake meg over til den nye stolen når jeg bytter rom. Men gode løsninger eller ikke, i dag lokket solen og det fine høstværet meg ut i hagen. Uten kontorstol, men med krykker som sank sånn passe godt ned i den bløte plenen. Jeg tok mine bilder, snuste inn litt frisk og klar høstluft og humpet meg inn igjen.

En haug med lønneblader i fine farger, villvin i fntastiske rødtoner, spor etter rådyr som bruker natten til å fete seg opp på nedfallsfrukt og Oliver som snuser ivrig rundt i sporene de etterlater. Mange små ting som bidrar til å motivere og gir overskudd. Den lille utflukten tok meg 10 minutter (da var jeg sliten i armene og høyre bein), gjorde meg veldig fornøyd og jeg ble så inspirert at det resulterte i et blogginnlegg og ryddig kjøkkenbenk fri for oppvask.

Ha en fin kveld alle sammen!




onsdag 1. september 2010

Hvem kan vel styre været?

Vi som bor på, og driver gård vet hvor avhengig man blir av været. Nå er de altså tid for skuronn og vi vandrer hvileløst fra vindu til vindu for å se om det snart kan stoppe å regne. Bygget skulle vært skåret for flere uker siden og for hver dag som går ser åkeren enda litt stusseligere ut. Enda litt gråere ut. Og enda litt tynnere ut.


Nå er det meldt stabilt bra utover uka og alt er klart til å kjøre i morgen. Det er bonden på Kaulum som har ansvaret for denne delen av gårdsdrifta (også), for å treske har jeg aldri fått dreisen på. Det krever at føreren er oppmerksom hele tiden, justerer fart på både tresker og skjærebord samtidig med å følge med på tanken og at det ferdig treskede kornet er så rent som mulig. Jeg har funnet min rolle med å sørge for at bonden bruker støvmaske, ikke stresser så mye at han tar sjanser, drikker nok vann og å dokumentere arbeidet.


Nå skal jeg reise bort i to uker akkurat når skuronna tar til og det er litt vemodig. Jeg går glipp av lukten av nytresket åker og stemningen som jeg er så glad i. MEN at jeg får tilbringe to uker i vakre Namibia gjør at jeg ikke ser noen grunn til å klage. Kanskje blir det et blogginnlegg derfra også?


Jeg deler heller bilder fra fjorårets skuronn med dere da det var fantastisk vær, god avling og vår første høst som husbondfolk på Kaulum. DET var en spesiell høst på alle måter og en tid vi for første gang høstet av alt hagen og gården hadde å by på.


Til slutt vil jeg ønske alle bønder lykke til med innhøsting! 

lørdag 28. august 2010

Hønepøne og Hanepane

Da har vi utvidet antall beboere på Kaulum går med 10 høner og en hane, alle av rasen jærhøns. De klekket mandag 12. juli 2010 og vi kjøpte de fra genbank for verpehøns på Hvam videregående skole






Store norske leksikon skriver følgende om rasen:

Jærhøns, den eneste nasjonale, norske fjærferase. En gammel landrase som var karakterisert ved flere fargevarianter, men som i dag er spraglet grå og brun. Hanene er lysere enn hønene. De kan kjønnssorteres etter dundrakten allerede som daggamle (autosexing), en fordel i hønseholdet.
Rasen forsvant nesten helt da hvit italiener tok over eggproduksjonen i Norge. Bevaringsarbeid har reddet rasen, og den øker i popularitet både blant hobbyavlere og i krysningsavl. Voksne høner veier 1,5–1,7 kg og produserer 160–200 egg i året. Skallkvaliteten er svært god.


Den lille flokken vår bodde på vaskerommet den første tiden, men har nå flyttet ut i det nybygde hønsehuset. Hanen galer så godt han kan og blir flinkerer for hver dag som går. Han har fått det originale navnet Hanepane og ser ut til å være en god leder for flokken. Da de fortsatt bodde på vaskerommet holdt de til i et kaninbur som etterhvert ble litt trangt. De fikk da jevnlig muligheten til å flakse og kose seg rundt i hele rommet mens buret ble gjort rent og da var gjerne Oliver (hunden vår) sammen med dem. Han er overraskende lite opptatt av kyllingene, men synes hønebæsj smaker fortreffelig, Når han er med ut i hønsehuset flakser hønene rundt han og han går med nesen klistret i bakken og spiser brødbiter og hønebæsj. Ikke noe særlig til jakthund da tydeligvis.



I tillegg til Hanepane og damene hans har også blandingskaninen Kalle flyttet inn. Han ble født da jeg fortsatt bodde hos mine foreldre og er mellom sju og åtte år. Da jeg flyttet ut for å studere ble Kalle, en god del andre kaniner og høner samt gullfasanen Danny etterlatt i min fars varetekt. Nå er alle, bortsett fra Kalle, døde av alderdom. Kalle ser ut til å være en sunn og frisk kanin som nå har pensjonert seg og bosatt seg på Kaulum gård. På dagtid går han ute sammen med hønene, men om natten tar vi han inn og stenger hønene inne på grunn av faren for rev og grevling.


Kalle, Hanepane og hønene ser ut til å trives og er uten tvil viktige i å skape litt liv her på Kaulum. Vi gleder oss til ferske egg hver dag og over å være igang med dyrehold på hobbybasis. 

onsdag 4. august 2010

Travel ferie på Kaulum gård

Ja, da var nesten alle de fire ferieukene over. Jeg trodde, naiv som jeg er, at det skulle bli rikelig med tid til å blogge, kose seg med kaffekoppen og avisen på trappen om morgenen og til lange turer med hunden i tillegg til å bygge hønehus, male kott og matbod, pusse opp stue og soverom og ha masse besøk av venner og familie. Vi har altså hatt en real hjemmeferie og det har vært utrolig deilig! Jeg rakk ikke så mye som jeg hadde tenkt, men jammen har det skjedd mye her de siste ukene! Men god innsats fra familiemedlemmer som liker å bruke ferien på prosjekter hos oss er hønehuset ferdig (mangler bare noen strøk maling), kottet malt og ferdig til å organiseres med rot fra resten av huset, matboden malt og ryddet og soverommet på god vei til å bli ferdigstilt. Stuen ble strøket fra årets liste realtivt tidlig i ferien da vi allerede da så at tidsskjemaet lå an til å sprekke.


Uansett, dette og mere til burde gi grunnlaget for mange blogginnlegg! Utfordringen var derimot og finne tid til PC og blogging midt i alle de andre prosjektene. Nå er jeg endelig tilbake, hverdagen nærmer seg med stormskritt og eraringen tilsier at det meste av tiden vil tilbringes foran PC-skjermen.

Men nå tenkte jeg altså å si litt om en plante mange bønder har et (dårlig) forhold til: Floghavre!
Det latinske navnet, Avena fatua, er ganske fint synes jeg. Men i virkeligheten er det lite som er fint med floghavre. Det er det eneste norske ugresset som har en egen forskrift og §1 kan vi lese

Eier eller bruker av fast eiendom, herunder private, kommuner og staten som har kjennskap til at det finnes floghavre på eiendom, veiskråning og lignende, har plikt til å bekjempe floghavren effektivt.


Eier eller bruker av fast eiendom der det kan forekomme floghavre, skal foreta årlig floghavrekontroll på arealene. Til slike arealer regnes alt kornareal inneværende år, samt alt areal der korndyrking har foregått de siste 5 år.


Enhver som håndterer produkter eller varer som kan innholde floghavre, har plikt til å ta de forholdsregler som er nødvendig for at floghavre ikke spres.



Og siden Kaulum gård er registrert i floghavreregisteret så må vi ut i åkeren og luke opptil flere ganger i løpet av vektssesongen. Vi sprøyter mot floghavre, men det kan fortsatt komme opp enkeltplanter. De står hånlig innimellom byggplantene og svaier i vinden, så tynne og pinglete at de knapt nok synes. Om de er litt ekstra fandenvolske den dagen legger de seg lavt slik at vi nesten ikke ser dem med mindre vi snubler tilfeldig over dem . Som dere skjønner har jeg et noe anstrengt forhold til den kjære Avena fatua. I fjor hadde vi ekstreme mengder av planten, i år er det heldigvis mye mindre. Årets få planter velger jeg å se på som en kombinasjon av god effekt av fjorårets luking og årets sprøyting. Men selv om det er få planter er det viktig å gå over hele arealet jevnlig helt frem til tresking. Og vi går! Og går!


Nå har jeg kommet til et punkt hvor det kan være på sin plass med litt floghavrefakta:


  • Ettårig art i gressfamilien.

  • Har lite, eller ingen næringsstoffer.
  • Ligner på vanlig havre, men har svart snerp på alle korn.
  • Har frøfeste som gjør at kornene faller av med en gang de er modne (hvilket er årsaken til at vi må luke jevnlig og ta plantene før de modnes).
  • Frøene kan ligge 7-8 år i jorden uten å miste spireevnen og kan spire fra større dybde enn de fleste andre frø.
  • Tar lys, næring og plass fra kulturplanten.
  • Busker seg noe helt vannvittig!
Når alle negative egenskaper er nevnt så syns jeg ikke personlig at det er så ille å luke, iallefall ikke når det er et overkommelig antall planter. Å gå i mange timer, nyte lukten av åker og få tid til å tenke er egentlig ganske fint! Og når vi kan få flere sammen er det faktisk koselig!


Nå er det tilbake til maling av soverom og snart besøk av lille niese som har vært borte ferie altfor lenge.  Frem til neste blogginnlegg kommer kan dere kose dere med denne lille marihønen som har flyttet inn i åkeren sammen med flere av sine artsfrender .

mandag 12. juli 2010

Award!





Jeg har fått en award av Hegemor fra bloggen Skogly Nordre. Tusen takk! :) Jeg skal altså fortelle 7 ting om meg selv.


  1. Jeg elsker å være gift og vite at fremtiden mest sannsynlig kommer til å være på Kaulum gård med min kjære mann. Det er trygghet det!
  2. Tidlige morgener med god tid til å kose meg med dagens første kaffekopp og lese aviser er undervurdert. Desverre har jeg gått fra å være A-menneske til å bli mer og mer B-menneske så jeg sover altfor ofte over disse fine morgenstundene. Allikvel, de jeg har lever jeg lenge på.
  3. En hver dårlig dag kan reddes med musikken til Tre små kinesere som er mine absolutte favoritter.Nå har jeg sjelden dager jeg vil kalle dårlige, men kanskje det er fordi favorittmusikken alltid er tilgjengelig og kan snu en dårlig følelse til en bra så fort at jeg husker det som en bra dag?
  4. Jeg er vimsete og klønete og det fører til mange morsomme situasjoner og mye latter. Denne egenskapen fungerer også veldig bra som en livredder ut av pinlige situasjoner. Man kommer langt med et smil og glimt i øyet. 
  5. Mener klimaendringene er menneskeskapt og at vi bør gjøre mer for å redusere omfanget av skadene vi allerede har påført vår kjære jordklode. Ingenting gjør meg så sint og frustrert som miljøkriminalitet og arrogante holdninger til klima og miljø.
  6. Liker best å kjøre bil barbent.
  7. Syns alltid at "denne tiden av året" er den vakreste! Og alle årstidene har jo noe fint med seg og det fine med Norge er de stadige forandringene i lys, flora og temperatur. 
Det er sikkert mange andre ting jeg kunne fortalt om meg selv, men dette var en god blanding av store og små ting som tilsammen er meg.


Sender awarden videre til blogger jeg koser meg med:

Fargesirkelen: en interniørblogg full av farge og gode ideer og løsninger.

Trines hus og hage fordi hun bor i i huset, og er personen bak hagen jeg så ofte syklet forbi som student. Jeg storkoser meg med å endelig " ta en titt bak gjerdet".

Working with the Karen people
Line Ramstad jobber med karenfolket på grensa mellom Burma og Thailand. Hun gjør en viktig innsats og skrive gode innlegg om livet og utfordringene kan by på.

mandag 5. juli 2010

Bondekoner før og nå

Frua på Kaulum har ei veldig god venninne som skal gifte seg. Som forlover for denne venninnen er det flere oppgaver som følger med og den ene er å arrangere utdrikningslag. Dette var litt skremmende for et stakkars, overarbeidet kvinnfolk som ikke har sansen for de store fylleslagene, kommende bruder som må by seg frem i gågata en lørdag eller andre pinlige arrangement. Så jeg startet med å gå igjennom alle slags forskjellige utdrikningslag jeg hadde hørt om for å se om jeg kunne hente ideer. Både gocart, stripping, fallskjermhopping og konsert ble forkastet og jeg endte opp med å teste hennes egenskaper som bondekone. Hun har nemlig også funnet seg en odelsgutt og flyttet inn på gårdbruk med stort hus og en gigantisk hage. Da er det jo en del kunnskap man bør ha. Nå skal det sies at jeg er VELDIG glad for at ingen kom på tanken om at jeg burde testes i det samme før jeg fikk gifte meg med min odelsgutt. Har en liten mistanke om at jeg ikke hadde bestått og da hadde kanskje Kaulum gård og livet her fortsatt vært enn fjern drøm?



Den kommende brud ble overrasket av en gjeng fnisende damer i sitt hjem en lørdag morgen og beskjed om å kle på seg et blomstrete knelangt skjørt og skaut. Med en nøytral svart singlet og tight under skjørtet ble hun en ganske lekker bondekone i en god miks av tradisjonell og moderne. Og er det ikke det en bondekone i 2010 bør være kanskje? Etter en hyggelig frokost i solen utenfor brudens hjem bar det oppover til Kaulum gård hvor hunn først ble testet i tradisjonelle, praktiske kunnskaper. Første oppgave var å lage rømmegrøt fra bunnen og det må jeg si var enn oppgave hun bestod med glans! Oppskriften var hentet fra www.tine.no da jeg aldri hadde laget det selv.


1 l TINE Seterrømme
2 ts salt
3½ dl hvetemel
1 l TineMelk Hel
2 ts salt

  1. Kok rømmen under lokk i 2 minutter. Rør i halvparten av melet. Rør kraftig, så kommer smøret fram. Skum av smøret og rør i resten av melet. 
  2. Spe med melken og rør til grøten er jevn og helt uten klumper. Kok grøten i 3 minutter. Smak til med salt. 
  3. Rømmegrøt kan gjerne spes med like deler søt og syrnet melk. Da får du en en ekstra frisk og syrlig smak.



Og det var den beste rømmegrøten undertegnede noen gang har smakt! I tillegg kjernet hun smør. Fløte i et syltetøy glass, rist kontinuerlig til det skiller seg og skill fra kjernemelken. Skyll smøret i vann, tilsett eventuelt salt og elt. Vips så har du veldig godt smør! Også en test hun bestod med glans!

Moderne bondekoner driver gjerne gården sammen med bonden og da er det viktig å kunne rygge med henger. Dette ble forklart av fruen på Kaulum som da hun stod ved siden av og skulle være pedagog plutselig ikke husket så mye av traktorkjøring og ryggeteorier selv. Men det kom på plass og ryggingen stod til bestått den også. Da stopping av sokk og navnsetting av forskjellige grønnsaker var unnagjort til ståkarakter var det en hagesti med spørsmål innen kategoriene potteplanter, stauder, traktor, husvask og matlaging.



Alt i alt var det en veldig hyggelig dag og bruden ga uttrykk for at hun var godt fornøyd med å slippe å opptre offentlig i alkoholpåvirket tilstand og at det heller ble en dag med gode venner og morsomme oppgaver. Og at hun ble godkjent bondekone og får gifte seg med sin prins er jo ikke noe dårlig resultat en lørdag i juni!

mandag 21. juni 2010

Sommer i hagen

Det er på tide med en liten oppdatering av livet på landet. Nå har sommerroen senket seg over Kaulum gård og alle som bor og ferierer her. Det er lange, lyse dager som gir påfyll av energi og et yrende liv i hagen. Det observeres til og med en rev i ny og ne, et veldig koselig syn. Undertegnede kom akkurat hjem fra Stockholm hvor det kongelige bryllupet ble fulgt på nært hold. Både en og to kongelige ble obeservert, beundret og fotografert og det ble selvsagt tid til å tusle i butikker også. For ei jente fra landet er det alltid stas og komme til en storby og det var ikke grenser for hva som ble med hjem. I dag har noen av tingene bidratt til at middagen ble en veldig koselig stund i solen.


Duken er fra Indiska, en perfekt sommerduk med sommerfulger, blå fugler og markjordbær som bidrar til at følelsen av sommer og ro siger på. Etter middagen tokbonden på Kaulum seg en middagshvil og hva er vel bedre enn mango og jordbærte drukket av en kopp i samme sommerserie fra Indiska? Frua på Kaulum klager iallefall ikke der hun sitter og nyter at hun faktisk bor på dette fantastiske stedet og at dette bare er den første av mange somre. 


Siden jeg har tilbragt noen dager i nabolandet og før det jobbet mye har min del av hagen (dvs. det meste med untak av plenen) blitt forsømt. Men i dag har druetreet fått plass i krukke, bjørnebærbusken fått sin plassering i sol/halvskygge og gullbusken funnet sitt sitt sted som er både lunt og solrikt. Bonden og jeg har gått noen runder før vi fant de endelige plasseringene, men nå er de i jorda og godt er det. I tillegg har kjempevalmuene (de heter sikkert ikke det, men er veldig store) startet blomstringene og de er så fasinerende at det kvalifiserer for et eget blogginnlegg senere i uken. Vasene under er kjøpt på Skafferiet på Hovinsholm, en nydelig butikk og kafe på Helgøya. En tur dit anbefales på det sterkeste!



Oliver har blitt en stor gutt og har sommerbesøk av Birk som skal feriere på Kaulum gård i to uker. De leker og leker og blir tidvis ganske utslitte i varmen da ingen av dem har spesielt god kondisjon. Uansett så er de sjarmerende og bidrar til liv og røre.

Oliver, Birk og frua sjøl ønsker alle en fin kveld og minner om at dette er årets lyseste uke! Nyt den!

mandag 7. juni 2010

De hvite blomstenes tid


Hus og hage sett fra jordet hvor det i år er bygg. I hagen kan man til venstre se hestekastanje, plommetrær, hekken av brudespirea og til høyre pæretreet. Alle har kledd seg i hvitt! Dette innlegget trenger ikke mye mer tekst, bildene sier seg selv og det er nesten så man kan lukte blomstene gjennom skjermen.