tirsdag 12. oktober 2010

En kort hagevandring, dukkevogn og kontorstol

Tja....da er det mange uker uten noen innlegg og det er vel det som kalles bloggtørke som rammet meg. Ulike grunner til det, men nå skal det bli bedre tider.


Kort fortalt så hopper jeg rundt på krykker om dagen, kan ikke kjøre bil og er dermed lenket til mitt eget hjem (og har dermed nok tid til å blogge). Men altså: det er ikke så verst et hjem å tilbringe dagene! Jeg stortrives med å bo her og går heller aldri tom for prosjekter og gjøremål. I tillegg har gården er fantastisk beliggenhet og jeg blir aldri lei av utsikten som uansett vær og lys har noe spesielt ved seg.


Når jeg nå går på krykker og tilbringer de fleste av døgnets tider hjemme et er fort gjort å se alle prosjektene jeg nå ikke får gått i gang med, som for ekesempel å ommøblere rom, rydde andre etasje og rake løv i hagen. Men samtidig så er det ganske mye jeg kan få gjort også, bare jeg tar tiden, og familien til hjelp. Om Bonden på Kaulum hjelper meg med å bære tingene til riktig rom og etasje så kan jeg sette meg til på en kontorstol og rulle rundt og fikse og ordne. Så her tilbringes dagene på en kontorstol med dukkevogn til å frakte bok, kaffekopp og annet småtteri rundt i huset. Ganske genialt. Men så var det altså det med gammelt hus....huset er fra 1840 og da var de glade i brede og realtivt høye dørstokker!


Det er en utfordring for både kontorstol og dukkevogn! Det neste blir kanskje en kontorstol i hvert rom så jeg kan ake meg over til den nye stolen når jeg bytter rom. Men gode løsninger eller ikke, i dag lokket solen og det fine høstværet meg ut i hagen. Uten kontorstol, men med krykker som sank sånn passe godt ned i den bløte plenen. Jeg tok mine bilder, snuste inn litt frisk og klar høstluft og humpet meg inn igjen.

En haug med lønneblader i fine farger, villvin i fntastiske rødtoner, spor etter rådyr som bruker natten til å fete seg opp på nedfallsfrukt og Oliver som snuser ivrig rundt i sporene de etterlater. Mange små ting som bidrar til å motivere og gir overskudd. Den lille utflukten tok meg 10 minutter (da var jeg sliten i armene og høyre bein), gjorde meg veldig fornøyd og jeg ble så inspirert at det resulterte i et blogginnlegg og ryddig kjøkkenbenk fri for oppvask.

Ha en fin kveld alle sammen!




1 kommentar:

Blått til lyst sa...

God bedring til deg!
Godt de fleste av oss ikke tar bilder med foten, vakre høstlandskap du deler med oss.
Jeg får en sånn "miste-pusten-nesten-hjertestans" av å se huset ditt.
Det er så sobert og nydelig! Kanskje er arken og verandaen kommet til etterhvert, og huset har levd med mange mennesker. Fargesettingen er harmonisk og selv parabolen glir inn mot veggen.