Travel ferie på Kaulum gård

Ja, da var nesten alle de fire ferieukene over. Jeg trodde, naiv som jeg er, at det skulle bli rikelig med tid til å blogge, kose seg med kaffekoppen og avisen på trappen om morgenen og til lange turer med hunden i tillegg til å bygge hønehus, male kott og matbod, pusse opp stue og soverom og ha masse besøk av venner og familie. Vi har altså hatt en real hjemmeferie og det har vært utrolig deilig! Jeg rakk ikke så mye som jeg hadde tenkt, men jammen har det skjedd mye her de siste ukene! Men god innsats fra familiemedlemmer som liker å bruke ferien på prosjekter hos oss er hønehuset ferdig (mangler bare noen strøk maling), kottet malt og ferdig til å organiseres med rot fra resten av huset, matboden malt og ryddet og soverommet på god vei til å bli ferdigstilt. Stuen ble strøket fra årets liste realtivt tidlig i ferien da vi allerede da så at tidsskjemaet lå an til å sprekke.

Uansett, dette og mere til burde gi grunnlaget for mange blogginnlegg! Utfordringen var derimot og finne tid til PC og blogging midt i alle de andre prosjektene. Nå er jeg endelig tilbake, hverdagen nærmer seg med stormskritt og eraringen tilsier at det meste av tiden vil tilbringes foran PC-skjermen.

Men nå tenkte jeg altså å si litt om en plante mange bønder har et (dårlig) forhold til: Floghavre!
Det latinske navnet, Avena fatua, er ganske fint synes jeg. Men i virkeligheten er det lite som er fint med floghavre. Det er det eneste norske ugresset som har en egen forskrift og §1 kan vi lese

Eier eller bruker av fast eiendom, herunder private, kommuner og staten som har kjennskap til at det finnes floghavre på eiendom, veiskråning og lignende, har plikt til å bekjempe floghavren effektivt.


Eier eller bruker av fast eiendom der det kan forekomme floghavre, skal foreta årlig floghavrekontroll på arealene. Til slike arealer regnes alt kornareal inneværende år, samt alt areal der korndyrking har foregått de siste 5 år.


Enhver som håndterer produkter eller varer som kan innholde floghavre, har plikt til å ta de forholdsregler som er nødvendig for at floghavre ikke spres.

Og siden Kaulum gård er registrert i floghavreregisteret så må vi ut i åkeren og luke opptil flere ganger i løpet av vektssesongen. Vi sprøyter mot floghavre, men det kan fortsatt komme opp enkeltplanter. De står hånlig innimellom byggplantene og svaier i vinden, så tynne og pinglete at de knapt nok synes. Om de er litt ekstra fandenvolske den dagen legger de seg lavt slik at vi nesten ikke ser dem med mindre vi snubler tilfeldig over dem . Som dere skjønner har jeg et noe anstrengt forhold til den kjære Avena fatua. I fjor hadde vi ekstreme mengder av planten, i år er det heldigvis mye mindre. Årets få planter velger jeg å se på som en kombinasjon av god effekt av fjorårets luking og årets sprøyting. Men selv om det er få planter er det viktig å gå over hele arealet jevnlig helt frem til tresking. Og vi går! Og går!

Nå har jeg kommet til et punkt hvor det kan være på sin plass med litt floghavrefakta:

• 
  
  Ettårig art i gressfamilien.
• 
  
  Har lite, eller ingen næringsstoffer.
• Ligner på vanlig havre, men har svart snerp på alle korn.
• Har frøfeste som gjør at kornene faller av med en gang de er modne (hvilket er årsaken til at vi må luke jevnlig og ta plantene før de modnes).
• Frøene kan ligge 7-8 år i jorden uten å miste spireevnen og kan spire fra større dybde enn de fleste andre frø.
• Tar lys, næring og plass fra kulturplanten.
• Busker seg noe helt vannvittig!

Når alle negative egenskaper er nevnt så syns jeg ikke personlig at det er så ille å luke, iallefall ikke når det er et overkommelig antall planter. Å gå i mange timer, nyte lukten av åker og få tid til å tenke er egentlig ganske fint! Og når vi kan få flere sammen er det faktisk koselig!

Nå er det tilbake til maling av soverom og snart besøk av lille niese som har vært borte ferie altfor lenge.  Frem til neste blogginnlegg kommer kan dere kose dere med denne lille marihønen som har flyttet inn i åkeren sammen med flere av sine artsfrender .