Om skadedyr til bry....selv i døden!

Som en oppfølging til forrige innlegg dreier det seg fortsatt om mus og rotter. Vi lot de tre rotteungene leve og angret med det samme. Hva får man om tre, søte, små rotteunger som ikke engang har åpnet øynene får i seg masse feit melk og vokser seg store?

Man får tre, store, stygge rotter som gnager på alt, lager ganger både ute og inne og som rett og slett gjør stor skade på hus og avling. Nå er endelig ny avtale med skadedyrkontrollør i boks og vi har utplassert giftstasjoner. Skadedyrkontrolløren så at vi hadde ekstremt stor populasjon av rotter her kun etter en liten runde rundt låven og brukte ekstra kraftige midler stedene det så verst ut.

Vi ble advart om at når dyrene får i seg giften gjemmer de seg for å dø og om de gjemmer seg i vegger eller tak i bolighuset vil det lukte en god stund fordi de selvsagt råtner i veggene....og JA, giften virker! I kveld sitter Bonden med Glade Air Freshener i go'stolen og ser tv. Det lukter DØD ROTTE på hele stua og i skrivende stund tenker jeg at det kanskje (bare kanskje) hadde vært bedre å la rottene leve istedenfor å legge opp til at de råtner nære oss. Innimellom Batman og kronpinsparet høres lyden av dospray som sprer frisk blomsterduft og som uten resultat prøver å dekke over lukten fra veggene. Trøsten er at det blir ille lukt i noen uker og deretter lite mus og rotter utover høsten og vinteren......akkurat nå er det en veldig mager trøst.

Til tross for lukten var det hyggelig å se kronprinsparet på hytta og kjenne på stoltheten over så flotte representanter og godheten for hvordan de møter folk og engasjerer seg. Nå skal jeg snart ta med meg dosprayen inn på soverommet.....hvem vet hvor neste rotte velger som sitt siste hvilested?!

Og bildene? De er hentet fra fjellferien og valgt ut for å gjøre teksten litt mindre ekkel....usikker på om det hadde ønsket effekt...