Jeg har nettopp blitt kjent med ei jente fra Tyrkia som har bodd i Norge i 3 år. Hun snakker dålig norsk og heller ikke engelsk. Etter 15 minutter i hverandres selskap fortalte hun at jeg var den første norske vennen hennes. Det var jo hyggelig for meg, men samtidig trist at det skal være så vanskelig å komme ny til et land og få nye venner. Det er lett å si at hun kunne gjort mye mer for å møte andre mennesker, men samtidig så er det lettere sagt enn gjort.
Jeg har selv kommet ny til ei norsk bygd og vet at selv om jeg tilsynelatende snakker språket og har alle forutsetninger for å få venner, så tar det gjerne litt tid.
Før jul ble vi spurt om å sitte i komiteen til den årlige bygdefesten. Vi takket ja og arbeidet med å planlegge og gjennomføre bygdefesten ble plattformen vi (iallefall jeg) trengte for å føle tilhørighet til bygda jeg har bosatt meg i. En liten ting som å møte noen kjente på lokalbutikken, eller noen å ta en kaffe med er veldig hyggelig, og en stor del av å trives et sted.
I helgen møttes komiteen for evaluering og avslutning av samarbeidet. En veldig fin gjeng som jeg både tror og håper jeg kommer til å ha mye med å gjøre fremover. Som vertskap for den, i denne omgangen, siste samlingen fikk vi en nydelig brødkurv og vimpler!
Flere bilder av vimplene kommer når de blafrer i vinden på verandaen en solskinnsdag.
Følelsen av tilhørighet er viktig for alle og jeg skal iallefall gjøre mitt for at min nye venninne fra Tyrkia får en like fin vår som meg selv.
Isen går på Mjøsa, blåveis og krokus spirer og lerka jubler høyt i sky, akkurat nå kan det ikke bli bedre!
2 kommentarer:
Fine ord!
Ja, tilhørighet er viktig. Har selv flyttet mange ganger, også til utlandet og det er sant som du sier, det tar tid å bli kjent og skape nye røtter. Det er bare synd at vi nordmenn er så reserverte og at det skal ta så lang tid å bryte isen...
Ønsker deg en fin dag!
Legg inn en kommentar