Økologisk landbruk og matvaresituasonen i verden

Jeg er økolog! Jeg er utdannet agronom i økologisk landbruk og har også en bachelor i økologisk landbruk fra Høgskolen i Hedmark. Den faglige delen er derfor til stede. I tillegg er jeg økolog av hjerte og håper å få mer "økostoff" på bloggen etterhvert da det er noe som opptar meg på et generelt plan og selvsagt også på et personlig grunnlag da Kaulum gård på sikt skal legges om til økologisk produksjon. I dag leste jeg denne kronikken av Aksel Nærstad og ønsker å dele den med dere. Han er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet og en meget dyktig mann.

Paul Collier er ingen guru på matsikkerhet

Av Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet
(Kommentaren har stått på trykk i avisa Klassekampen 1. november 2010) ______________________________________

Paul Collier er i visse kretser nå blitt en internasjonal guru det gjelder utviklingspolitikk. Også ledende norske politikere er med i «fanklubben» til Collier. For noen uker siden holdt han foredrag på Norads fattigdomskonferanse. Da snakket han mest om investeringer og korrupsjon i utviklingsland. På dette feltet har han åpenbart mye kunnskap og noe å fare med. En kan være uenig i hans politiske konklusjoner, men det ligger grundig forskning bak det han sier og skriver om dette. Når Collier beveger seg over på andre fagfelt, blir det imidlertid ganske ille.


I sin siste bok, «The Plundered Planet», lirer Collier av seg den ene udokumenterte påstanden etter den andre blant annet når det gjelder sult og landbruk. Samtidig konstruerer han ideelle fiender som han så «bekjemper». Hans karikerte miljøforkjempere finnes nok også i virkeligheten, men han framstiller dem som de dominerende kreftene blant dem som ikke deler hans syn.


La meg ta noen eksempler. Motstanden mot genmodifisert mat er anti-amerikansk proteksjonisme og redsel for vitenskapelig landbruk, i følge Collier. Motstanden er forsterket gjennom helse-paranoide forbrukere som ikke lenger har tillit til myndighetene. De veldokumenterte skadelige virkningene av GMO på miljøet, blant annet genetisk forurensning og resistens mot sprøytemidler, nevner han ikke engang. Farene for helseskader som er godt dokumentert gjennom vitenskapelige forsøk, latterliggjør han. Til tross for en rekke vitenskapelige rapporter som viser at bruk av genmodifiserte organismer (GMO) ikke gir høyere avlinger, påstår Collier at de gjør det – uten noen henvisning til hvor han henter sine «fakta» fra. Selvsagt kjenner han til den omfattende forskningen som går i disfavør av GMO, men resultatene passer tydeligvis ikke inn i hans politiske korstog.


Collier «slår fast» at småskala landbruket som dominerer verden i dag, ikke kan fø verden. Det er det bare et storskala, høyteknologisk landbruk med genmodifiserte planter som kan. Støtten til småskala og til økologisk landbruk, beskriver han som middelklassens «love-affair» med fattigbønder. Som pandaer, mener vi at de skal de bevares, skriver Collier. Fakta er at ca 70 prosent av den maten som spises i verden, er produsert av småskala matprodusenter, og at det er et stort potensial for å øke avlingene med bærekraftige metoder. FNs organisasjon for mat og landbruk har på bakgrunn av et stort antall forskningsrapporter beregnet at økologiske avlinger i gjennomsnitt er 132 prosent mer enn gjennomsnittelig produksjonsnivå. De mest omfattende feltstudiene som er gjort, omfatter 57 land, fant at bærekraftig resursbevarende landbruk (ikke bare rent økologisk) i gjennomsnitt ville øke avlingene med 79 prosent. En rekke studier viser at avlinger er tre-firedoblet ved å ta i bruk enkle økologiske metoder.

Ett eksempel til må nevnes på hvor uetterrettelig Collier er når det gjelder fakta. Han «konstaterer» at landbruksproduksjon ikke lenger i hovedsak er for lokalt forbruk, men for globalt. Fakta er at bare mellom 10 og 15 prosent av matproduksjonen i verden krysser landegrenser. 85-90 prosent av matproduksjonen er for lokale og nasjonale markeder.

Ikke overraskende viser Collier til den enorme industrielle matproduksjonen på savannene – cerradoen, i Brasil som et foregangseksempel, slik The Economist nylig også gjorde. Dette er miraklet som viser vei for resten av verden. Jeg er akkurat kommet tilbake fra en studietur bl.a. fra Matto Grosso der disse gigantfarmene er. Den jeg besøkte var langt i fra blant de aller største, men 54 kvadratkilometer dyrka mark som den hadde, er ikke noe småbruk. Det tilsvarer ca 430 norske gjennomsnittsgårder. Produksjonsøkningen i Brasil er imponerende, men den har sin pris. Det blir framstilt som om disse savannene nærmest er brakkland uten verdi.

Det vi fikk vite er at det er store områder med skog og busker, at det biologiske mangfoldet er større enn i regnskogen, og at de binder mer karbon enn regnskogen. Avskogingen i regnskogen har heldigvis blitt drastisk redusert ikke minst på grunn av at søkelyset er satt på betydningen avskogingen har for klimaendringer og reduksjon av det biologiske mangfoldet. Den pågående avskogingen av savannene i Brasil fører nå til større utslipp av CO2 enn avskogingen av regnskogen i Amazonas. Representanter for myndigheter, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner jeg møtte i Brasil, uttrykte også bekymring om virkningene på lang sikt for vannforsyningen i Brasil fordi nesten alle store elver i landet har sitt utspring på savannene. Vil kildene tørke ut når skogen er borte? Hva går tapt når tusenvis av plantesorter og dyrearter blir utryddet? Og hva vil langtidsvirkningene være av det store forbruket av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler? Ifølge International Soil Reference and Information Centre kan ikke ca 15 prosent av all landbruksjord i verden lenger brukes til landbruksproduksjon fordi jorda biologiske funksjon er blitt alvorlig ødelagt. Vil «mirakelet» på savannene i Brasil lide samme skjebne?


Miljø- og helseproblemene knyttet til industrilandbruket er godt dokumentert. 2 milliarder mennesker lider av feilernæring, ca halvparten lider av sykelig overvekt. Andre matrelaterte sjukdommer som diabetes type 2 og ulike kreftformer, utgjør et voksende helseproblem. Tømming av grunnvannsressurser, reduksjonen av biologisk mangfold og fruktbarheten i jorda truer framtidig matproduksjon. Men Collier stiller ingen spørsmål og legger ikke fram noen fakta eller motforestillinger som kan rokke ved hans lovprising industrilandbruket . Han gjør bare sitt beste for å latterliggjøre sine motstandere.

Utviklingsfondet har nylig i samarbeid med organisasjoner fra mange kanter i verden utgitt rapporten A Viable Food Future, bygd på den nyeste og mest omfattende forskningen innen mat og landbruk. Vi er ikke noen få livsfjerne romantikere som vil bevare småbønder som interessante museumsgjenstander, som ikke ønsker verken teknologisk utvikling eller å ta i bruk vitenskapelige metoder i matproduksjonen. Moderne agro-økologisk produksjon bygger på kunnskap som bønder har utviklet gjennom årtusener, kombinert med den mest moderne vitenskapen. I motsetning til den landbruksmodellen Collier fremmer, så kan det mangfoldet av produksjonsformer som vi fremmer blant annet gjennom denne rapporten, fø en voksende befolkning i verden, bidra til å redusere klimaendringene, ta vare på naturresursene, skape arbeid og gode levekår for milliarder av mennesker.

Jeg følger spent med på debatten og håper politikere og privatpersoner tar valg som bidrar til å ta vare på det unike mangfoldet vi har i verden og som gjør at vi kan fortsette å produsere mat til en voksende befolkning.

Hvem kan vel styre været?

Vi som bor på, og driver gård vet hvor avhengig man blir av været. Nå er de altså tid for skuronn og vi vandrer hvileløst fra vindu til vindu for å se om det snart kan stoppe å regne. Bygget skulle vært skåret for flere uker siden og for hver dag som går ser åkeren enda litt stusseligere ut. Enda litt gråere ut. Og enda litt tynnere ut.

Nå er det meldt stabilt bra utover uka og alt er klart til å kjøre i morgen. Det er bonden på Kaulum som har ansvaret for denne delen av gårdsdrifta (også), for å treske har jeg aldri fått dreisen på. Det krever at føreren er oppmerksom hele tiden, justerer fart på både tresker og skjærebord samtidig med å følge med på tanken og at det ferdig treskede kornet er så rent som mulig. Jeg har funnet min rolle med å sørge for at bonden bruker støvmaske, ikke stresser så mye at han tar sjanser, drikker nok vann og å dokumentere arbeidet.

Nå skal jeg reise bort i to uker akkurat når skuronna tar til og det er litt vemodig. Jeg går glipp av lukten av nytresket åker og stemningen som jeg er så glad i. MEN at jeg får tilbringe to uker i vakre Namibia gjør at jeg ikke ser noen grunn til å klage. Kanskje blir det et blogginnlegg derfra også?

Jeg deler heller bilder fra fjorårets skuronn med dere da det var fantastisk vær, god avling og vår første høst som husbondfolk på Kaulum. DET var en spesiell høst på alle måter og en tid vi for første gang høstet av alt hagen og gården hadde å by på.

Til slutt vil jeg ønske alle bønder lykke til med innhøsting! 

Våronn på Kaulum gård

Da er det tid for vårens høydepunkt. Høydepunktet som gjør at vi ikke legger planer i april og mai, at vi må ta forbehold på alle forespørsler om middager, bursdagsselskaper og (nesten) konfirmasjoner, at vi sjekker værmeldingen febrilsk flere ganger daglig og selvfølgelig høydepunktet som har gjort at vi har valgt å drive Kaulum gård. Vi snakker om våronna som er starten på vekstsesongen og som gjør at det kiler i magen. Nå er i vi i gang!

De fleste av naboene har vært i gang i flere uker, men bonden på Kaulum hadde is i magen og ventet til jorda varlaglig. Det vil si at telen har gått (vi observerte faktisk en som pløyde før telen hadde gått......ikke bra) og at jorda har tørket nok til at store maskiner og redskap ikke pakker jorden mer ennn nødvendig. Er det noe meitemark og andre små, fantastiske, nyttige kryp i jorda ikke liker er det jord som er tett og uten luft. Så vi har ventet og burde sikkert ventet enda litt lenger.....MEN det er jo stas å være i gang så husbondfolket på Kaulum har kastet seg på bølgen og kjører våronn!

Et enkelt driftsopplegg med bare korn gjør det hele enkelt og det er bonden på Kaulum som gjør det meste av jobben. Jeg skulle gjerne hjulpet til mer, men ikke så enkelt med full stilling utenfor gården. I dag har hun allikevel tatt i et tak (bokstavelig talt) da det var tid for steinplukking. Som bønder på Hedemarken er vi godt kjent med morenejord og mye stein i åkeren. Det dukker opp ny, stor stein hvert år og vi plukker med godt mot. Det er faktisk veldig hyggelig!

I dag kom svoger på besøk og kjørte traktoren i sakte tempo, mens bonden og jeg gikk bak og kastet stein på hengeren. God, meningsfylt trim! Jeg hadde tatt husmorpliktene alvorlig og forberedt en kurv (jada, en god gammeldags kurv) med nøtteblanding, sjokolade, appelsiner, saft og vann.

Og når man har sjokoladepause i en skogkant strødd med hvitveis og utsikt over nysådde jorder og Mjøsa, ja da er livet godt for ei bondekone på Hedemarken!